brødmuffins!

Ble litt sulten siden jeg ikke har spist noe enda, og hadde så lyst på brød. Men jeg skal ikke spise brød, så tenkte jeg at da kan jeg lage de sunne brødene søstra mi har laget til meg noen ganger. Så hadde vi ikke nok egg, så da ble det i muffinsformer! Tok et par bilder før jeg satte de inn, ser ut som gugge....

Slik ble de når de var ferdig:

Det var kjempe godt! Jeg har nå (selvfølgelig) spist opp alle sammen, men både Mamma og Marie fikk smake. Livet ass..

give me more

Det eneste som stopper meg i å ta fler tatoveringer er pengene. Jeg har så mange fine i hodet som jeg absolutt skal få ned på blekket, det er så fantastiske vakre setninger og bilder, det er for fint til at jeg kan bare ta det. Jeg skylder det til meg selv å vente, vente, vente. Den første tatoveringen min hadde jeg klar da jeg var 15 år gammel, men jeg hadde lovet meg selv at det skulle ikke komme noe på kroppen min før jeg var 18 år, og kunne gjøre det selv. Det var tre lange år. 

En annen ting jeg må vente på er å få penger til en kjempe flink tatovør. Hun som har tatovert meg før er også kjempe flink, så den ene skal hun få ta. Hun er også ganske rask og med tanke på at jeg ikke har smerteterskel så hjelper det masse. Men en av de jeg skal ta er av en spesiell, og det skal bli så kult-fint-vakkert-nydelig-awesome. 

Kan noen bare gi meg hundreogførti millioner slik at jeg kan pynte meg så fint på kroppen som jeg bare vil. Jeg ønsker, vil, og må. Alle bildene over er av tatoveringer som er vakre på hver sin måte. Kompliserte, særegne, interne, randome, overjordiskfine. Mine skal bli akkurat likedane. Likedan særegne, interne og overjordiske.

christmaslove

Istedenfor snø på tretoppene og hvitdekte veier, er det is og gjørme og blåmerker i sentrum. Det fine er at lysene er hengt opp og når man går i gaten føler jeg at jeg er i Colareklamen, og da dunker hjertet ekstra og jeg blir rødrosa i kinna mine, og smiler litt ekstra. Jeg setter på en romantisk film og legger meg under dyna og blir forelsket i alle sammen; mannen, damen, den dustete vennen, den søte hunden og de altfor fine kysse-i-regnet-scenene. Jeg sender meldinger til venninnene mine og skriver at jeg er kjærestesyk og har lyst til å gifte meg og får svaret jeg alltid får "Nå igjen?". Jeg prøver å overbevise alle om at hvis jeg får mann, barn, hus og en mini-van kommer livet mitt til å bli helt perfekt, jeg må overbevise alle bortsett fra Mamma, for hun har ønsket seg barnebarn siden jeg klarte å lage min egen matpakke. En ting jeg skal lære barna mine er i hvertfall å elske og gi bort gaver. Nå har jeg brukt opp hele matlønninga mi på og finne de fineste gavene til de vakreste menneskene på jord. Ikke mye er det igjen til smør og melk, men hjertet dunker enda litt hardere og jeg smiler og tenker at jeg ikke absolutt må ha melk denne måneden heller.